Dagsavisa karikerer GDD

I oppslaget om Global Dignity Day lørdag 17. oktober og i Hege Ulsteins innlegg samme dag gis et negativt og feilaktig bilde av Global Dignity Day.

Mest alvorlig er påstanden om at arrangementet er et slags vekkelsesmøte der vi får ungdom opp på scenen for å fortelle sine vonde og innerste opplevelser, filmer det og legger det ut på youtube.com. Det er ikke rart at Willy-Tore Mørch og Anne Finborud syns det høres skrekkelig ut. Påstanden er selvsagt feil.

I vår håndbok for veiledere står det: ”Det er viktig at ikke elevene oppmuntres til å fortelle for private og vanskelige historier som de kanskje vil angre på senere.” Dette er et sentralt tema i rekrutteringen og opplæringen av veilederne våre, og det er eksplisitt avtalt med skolene at lærerne skal være delaktige i utvelgelsen av historier til plenum, nettopp for å være helt sikre på at vi unngår uheldige episoder. Historiene skal tvert imot være positive og konstruktive og vise konkret hvordan man kan styrke hverandres følelse av å bli sett og verdsatt i hverdagen.

Problemstillingen er snudd på hodet. Utfordringen i klasserommet er først og fremst å løfte historiene fra det banale til mer viktige opplevelser, der vi kommer inn på kjernen av ordet verdighet. Det er ytterst sjelden vi utfordres av private og svært vanskelige historier. I de tilfellene det derimot skjer, er rutinen at eleven skal tas hånd om av kontaktlærer og helsesøster eller annet støtteapparat ved skolen. Historien skal selvsagt ikke deles videre i plenum.

Ved utvalgte skoler har vi filmet elevenes historier i plenum, og i noen tilfeller også delt disse på sosiale medier. De fleste av historiene er hverdagslige og hyggelige eksempler på små ting man kan gjøre for hverandre, som likevel betyr mye. Når vi likevel har valgt å publisere enkelte historier som omhandler vanskeligere temaer som mobbing eller psykiske utfordringer, har det skjedd etter grundig vurdering fra kontaktlærer og skoleledelsen, samt selvsagt med samtykke fra de berørte elevene. Det er også konsekvent historier som har gått bra, der den enkelte elev har fått støtten han trengte, fra gode kompiser, en ansvarsfull lærer eller et velfungerende støtteapparat.

Lærerne som uttaler seg mener også at det pedagogiske opplegget er ullent og meningsløst. Det må de få lov til å mene, men det er underlig at Dagsavisen ikke forsøker å finne skolefolk som mener det motsatte, slik at saken blir mer nyansert. Man kan jo få følelsen av at avisen har bestemt seg for konklusjonen på forhånd. De finnes nemlig, de som mener at opplegget er meningsfullt og viktig.

 

Siden 2010 har over 120.000 elever og 6000 veiledere deltatt på Global Dignity Day. Hvert år har vi fått opplegget evaluert av elever, skoler og de frivillige. Skolene gir svært gode tilbakemeldinger på arrangementet – 19 % gir karakteren 4, 37 % karakteren 5 og 38 % karakteren 6. 93% av elevene som svarer, anbefaler skolen å fortsette med opplegget. Elevene og veilederne rapporterer også at begrepet verdighet blir mer forståelig og konkret.

Målet med Global Dignity Day er å bruke verdighet som utgangspunkt for å bidra til et godt skolemiljø. Det gode skolemiljøet kjennetegnes nettopp av at hver enkelt elev føler seg sett og verdsatt av sine medelever og skolens ansatte. Det skaper trivsel og trygghet, og forebygger mobbing og frafall. Et godt eksempel er Bleiker videregående skole i Asker, som ble med på Global Dignity Day i 2012, og har bygget arbeidet med skolemiljøet rundt konseptet verdighet. Elevundersøkelsene de siste tre årene dokumenterer at mobbingen er redusert, og at motivasjonen for å gå på skolen har økt betraktelig. Det siste året har dette også kommet til uttrykk i bedre mestring og karakterer.

En tredje påstand er at Global Dignity Day stjeler undervisningstid og presser Operasjon Dagsverk og FN-dagen ut av skolen. Det faller på sin egen urimelighet når Global Dignity Day utgjør et totimers opplegg som kun arrangeres for førsteklasse på videregående skole. Alle skolene som er med på Global Dignity Day, har dessuten også Operasjon Dagsverk eller et eget solidaritetsprosjekt. At elevrådene ved mange skoler velger bort Operasjon Dagsverk til fordel for sine egne lokalt tilpassede solidaritetsprosjekter er imidlertid en annen sak, men er uansett ikke Global Dignity sin feil.

Onsdag 21. oktober holdes årets Global Dignity Day med over 1000 frivillige veiledere fra alle sektorer i samfunnet; idretten, frivillige organisasjoner som Røde Kors, Amnesty og Kirkens Bymisjon, næringslivet, høyskoler, kulturlivet, politikken, ungdomsarbeidere i kommunene, helsesøstre, kirker, moskeer, Human-Etisk Forbund, m.fl.

Det er hyggelig å lese evalueringene fra våre frivillige. De rapporterer om ungdom som er engasjerte, viser hverandre omtanke og forsøker å dele tanker og historier om temaet verdighet, som er utfordrende nok for de fleste av oss. De forteller også om lærere som tar oppgaven sin på alvor og brenner både for elevenes faglige og personlige utvikling. Og ikke minst er de imponert over hvordan norske skoleledere gjør sitt beste for å løse den viktige samfunnsoppgaven sin.

Dette er også vår oppfatning. Det er riktig at forventningene til norsk skole er enorme, men det er helt feil at skolene føler seg presset til å jobbe med verdier, holdninger og skolemiljø. Det er tvert imot deres genuine ønske.

Thomas Horne
Daglig leder i Global Dignity Norge